KOMPAN

Leke sammen - alle sammen

Av Jeanette Fich Jespersen, cand.mag., leder for KOMPAN PLAY INSTITUTE

Alle barn har rett til å leke og leke sammen. Grunnleggende har alle barn de samme behov for å leke, men deres individuelle behov kan være forskjellige. Noen er tykke, andre tynne. Noen er modige, andre forsiktige. Noen barn er selvhjulpne, mens andre har bruk for hjelp til å klare seg. Noen barn har funksjonshemninger. I Danmark har vi bruk for en opplyst diskusjon om inkludering av barn og voksne med funksjonshemninger på lekeplassen.

I USA og Storbritannia er kommunenes park- og veiavdelinger eller barn- og ungeavdelinger både hjulpet av og underlagt retningslinjer og lover for tilgjengelighet på lekeplassen. Disse lovene kan gi oss et godt utgangspunkt for en dansk diskusjon.

ADA - allround og fifty-fifty
Den amerikanske lov om tilgjengelighet, ADA (Americans with Disabilities’ Act) har siden 2001 hatt et avsnitt om tilgjengelige lekeplasser og lekeapparater. Utvalget, som ga råd til komiteen i Washington, bestod av handikapspesialister, men også av representanter fra KOMPAN, fordi KOMPAN i mange år har designet med brukeren i sentrum.

ADA beskriver hvordan lekeplassen blir gjort tilgjengelig for f.eks. rullestolsbrukere. Det er retningslinjer for fallunderlaget, for adgangsruter og deres farbarhet. ADA stiller krav til lekeapparater og spesifiserer f.eks. bredde og høyde på trapper, overgangsplattformer og ramper. ADA er bygget på et fifty-fifty prinsipp. Hvis 50 % av f.eks. snurreaktivitetene på en lekeplass ikke er tilgjengelige for barn med funksjonshemninger, så skal de andre 50 % være tilgjengelige.

DDA - fornuft og skjønn
Den britiske DDA (Disability Discrimination Act), som trådte i kraft i oktober 2004, er basert på en skjønnsmessig vurdering. Her er en rekke retningslinjer som påpeker at endringer skal skje ”within reasonable measures”, etter et begrunnet skjønn, så lekeplassen blir tilgjengelig. Denne skjønnsmessige vurderingen ligger hos den enkelte lekeplassansvarlige.

Arbeidet med DDA har skapt en rekke interessante diskusjoner basert på f.eks. erfaringer fra familier til barn med funksjonshemninger. I diskusjonene kommer det fram at lekeplassen er en del av byens helhetsbilde, som den rettmessig skal være: Det snakkes om avstand til toaletter og parkering, om behov for skygge, le og sitteplasser. Likevel er mange lekeplassansvarlige i Storbritannia i tvil om hva som er et fornuftig nivå for tilgjengelighet.

KOMPAN PLAY INSTITUTEs seminarer, som forklarer mer om barnas behov, ADA og designprinsipper for tilgjengelighet, har vært mye besøkt, særlig av arkitekter og lekeplassansvarlige.

Inkludering - å ta utgangspunkt i brukeren
Inkludering betyr i den videste forstand at vi alle bidrar og involveres på våre individuelle betingelser. Og at vi fokuserer på det  vi kan gjøre - ikke på alt det vi ikke kan gjøre. I WHOs internasjonaler klassifikasjon av funksjoner og funksjonshemninger, ICF (International Classification of Functioning and Disabilities), anbefales det å ta utgangspunkt i det folk kan bidra med. Så isteden for å snakke om handikap, bør vi snakke om mangel på det rette hjelpemiddelet.

I Danmark har vi Dansk Standards eksempelsamling, Rekreative arealer for alle. Her er gjennomgangen for lekeapparatenes vedkommende ikke løsningsorientert. Helling og bredde på rampene og tilgangsveier forblir et kardinalpunkt. Ramper er et hjelpemiddel, men ender ofte med å bli et mål. Det er selvfølgelig ikke av ond vilje, men kanskje pga. en grunnleggende mangel på innsikt i hva barn liker, og hva de behøver for deres utvikling. Det er ikke mye lek i ramper for barn med funksjonshemninger - og spesielt ikke for barn uten.

Selvfølgelig leker barn på rampene. Barn leker overalt - for leken er i barna, ikke i redskapene. Men redskapenes fremste funksjon er å signalisere og oppfordre til lek. Redskaper som reagerer på bevegelse har sterk appell til alle brukere (husker og karuseller f.eks.). Og vi vet at fysisk aktivitet er en savnet mangelvare for alle barn i dag.

Inkludering er variasjon
Veldig mange rullestolsbrukere kan komme seg ut av stolen. For barnas vedkommende er det direkte anbefalt der det er mulig, fordi bevegelse fremmer selvbildet og læring. Og alle barn har rett til å oppleve gleden av å kunne gjøre mest mulig selv. For barn som ikke kan klare seg uten stolen, er et av de mest vesentlige mål på den offentlige lekeplass samværet med andre, det å kunne komme seg til aktivitetene og kunne bruke dem på egne betingelser. Ikke alle aktiviteter kan romme en rullestol - akkurat som ikke alle aktiviteter er egnede for barn med ADHD (Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder). Varierte aktiviteter er nøkkelordet for å ta hensyn til så mange brukere som mulig.

Lekeplassen skal være for alle og være interessant for alle. Der er en del lekeplasser i verden som er tilgjengelige uten å appellere til noen. De tilbyr f.eks. perfekt tilgjengelige ramper, som barna kan kjøre eller løpe oppover, for så å kunne kjøre eller løpe ned igjen etterpå. Leken kan stimuleres bedre. La oss ta en dansk diskusjon om hvordan vi best mulig inkluderer barn med funksjonshemninger i lekeplassens aktiviteter - og bevarer den som et sted andre barn også vil dra til. Og la oss gjøre det for alle barnas skyld.

Copyright: KOMPAN A/S